Arr.

“Han stryker fingrene lett over armen hennes før han legger seg inntil henne og holder henne mykt. De ligger omtrent innkapslet i hverandre; en underskog av hud og hår og armer. Og det er riktig slik. Selv om begge vet at når morgenen kommer så brytes trolldommen og natten som var føyer seg til resten av minnene. Felles pust, hud mot hud; så inderlig riktig; så inderlig rett. Han stryker henne mykt over ryggen og hoftene; han har lært å kjenne hver centimeter av kroppen hennes; hver kurve; hver føflekk – hun snur seg mot ham halvveis i søvne, og graver hodet ned i brystkassen hans. Han legger den ene armen rundt henne igjen og selv om det er alt for varmt i rommet ligger de slik. Han kysser pannen hennes forsiktig før han skyver den andre armen under hodet hennes så han kan holde rundt henne. Hun elsker det. Det er fare for at hun innerst inne elsker ham også, men det er en tanke hun nesten ikke tør tenke engang. Men de ligger slik; som elskere og tid og rom eksisterer liksom ikke for dem; de er unntatt alle lover og regler. I hans seng i morgentimene finnes bare de to. Og hun elsker ham.”

Hjertekammermusikk.

Love is watching someone die.

 

Savn. Minner. Det henter en inn noen ganger og drar i hjertestrengene på den gale måten.

 

Jeg vil at det skal spilles mykt og raskt på hjertestrengene mine,  som påvirker pulsen og mater sommerfuglene og man må åpne munnen for å slippe melodien ut gjennom latter.

Men nå går sangen i melankolsk moll og en stille nostalgi fyller hodet og blodårene og finner veien til hjertekamrene hvor den resonnerer sammen med musikken. Det er litt fint, for jeg smiler jo, men kjenner at jeg godt kunne vært foruten.

Risikogrunnlag.

“I literally don’t know your middle name. does that matter? what systems we arrange for intimacy, small disclosures like miniature bridges, your mouth. not what I’d anticipated. softer. to begin with, I should tell the truth more. I could miss you, and that’s a liability.”

I could miss you.

Slipp. Taket.

bare slipp taket.
noen kommer til å ta deg imot.

jeg lover.

Feil.

ikke slik.
det stemmer ikke.
spill. ord. en lek.
jeg er ikke slik. så slutt.
jeg blir dårlig. helt inn til benmargen.
men fascinert.
la meg være, men ikke.
kvalmfascinert.
jeg klarer ikke la være.

Ro.

en flue fløy inn igjennom vinduet mitt.
og så ut igjen.
jeg vet ikke hvor den skal, men jeg vet hvor jeg skal.
hvem bryr seg vel om hvor en flue drar?
hvor den blir av…
kanskje jeg gjør.

jeg er søvnig.
roen brer seg.
tikk-takk-tikk…
jeg sovner, men det er greit.
jeg lar vinduet stå åpent.
i tilfelle.

I remember it well…

Men det ble ikke bare med første gangen. Eller andre gangen. Eller tredje gangen.
Kanskje jeg var dum som slapp deg inn igjen. Men dette er aller siste gang.

(håper jeg.)

Twenty-two fourteen

Jeg satt meg på flyet og så meg ikke tilbake.
Jeg angrer ikke. Takk for turen.

Go. Love.

Jeg kommer, fra tid til annen, over ting som treffer meg; ting som gjør at jeg plutselig tror at det ordner seg – at alt skjer for en grunn når en har øyeblikk som dette:

“my mobile phone quit as i tried to let my wife know that i was caught in traffic and would be late for our anniversary dinner. i wrote a message on my laptop asking other motorists to call her, printed it on a portable ink jet and taped it to my rear windshield. when i finally arrived home, my wife gave me the longest kiss ever ‘i really think you love me,‘ she said ‘at least 70 people called me and told me so.‘ “

Minner. Bare minner.

Squeaky strings and tall grass
The longest shadows ever cast
The water’s warm and the children swim
And we frolicked about in our summer skin…

I don’t recall a single care
Just greenery and humid air
Then Labour Day came and went
And we shed what was left of our summer skin…

On the night you left  I came over
We peeled the freckles from our shoulders
Our brand new coats were so flushed and pink
And I knew your heart I couldn’t win
’cause the season’s change was a conduit
and we’d left our love in our summer skin…

Det er rart, hvordan en sang synes å være skrevet til en selv.
Det er rart, hvordan hele min sommer kan oppsummeres i disse ordene…